Eller bare ikke. Etter min mening er lykken å være seg selv. Jeg skjønner ikke å leve et liv hvor man er noe annet, og oppfører seg anderledes enn det man egentlig vil. Det er ikke noe vits i å følge strømmen, og gjøre noe man vil angre på. Jeg ser ikke vitsen i det.

Tiden på ungdomsskolen handler mye om dette. Der vil alle bli likt, så da tenker man bare på det som er populært. Er det populært med tupert hår, går man med tupert hår. Er det kult å ha masse strikker på nederst på buksene, gjør man det. Det har vel alle opplevd? Jeg husker at jeg syntes at buksa i sokkene var skikkelig teit, men hva trur du jeg gjorde etter noen uker? Haha, det er sånn det er å gå på ungdomsskolen.
Men er lykken å være rik og berømt?
Som jeg sa i stad, mener jeg at lykken er å være seg selv. Jeg prøver å være med selv fullt ut, og liker det slik. Jeg har mange gode venner, familie som er glade i meg, og går i en kjempefin klasse. Kan man klage da? Hvis jeg bare hadde gjort som vennene mine, og ikke hørt på meg selv, hadde jeg ikke havnet i mediaklassen på Hvam. Da hadde jeg sikkert havnet på studiespesialisering hvor jeg hadde kjedet meg i hjel! Det handler om å ta egne valg.

Hvis du ikke har forstått poenget mitt; VÆR DEG SELV!

- siljelouise